Copy
Problemer med å lese nyhetsbrevet? Klikk her for å åpne i nettleseren.
God tirsdag morgen! Her er litt påfyll av noen nyttige saker vi har lest den siste uken. 

I denne ukens e-post: 
  • Netthandel: Falske anmeldelser får oss til å betale mer
  • Lover og regler: Endringer i retningslinjene om retusjert reklame
  • Meta: Meta planlegger å doble antall AI-drevne anbefalinger av innhold
  • Fra INEVO sitt fagmiljø: Profittoptimalisering av annonsering for nettbutikker
NETTHANDEL

Falske anmeldelser får oss til å betale mer

Gode produktanmeldelser kan være et nyttig virkemiddel for å skape mer synlighet i et marked med mye konkurranse, spesielt når store grupper av både kjøpere og selgere samles. I en slik marked med god informasjon om pris og kvalitet, som f. eks Amazon, skal i teorien være mer transparent og velfungerende.

Problemet derimot er de som utnytter slike markeder…

For noen uker siden gikk nemlig Amazon rettens vei mot administratorene for over 10 000 Facebook-grupper, i kampen mot falske anmeldelser. Ifølge BBC skal gruppene ha tatt i mot penger fra virksomheter som selger produktene sine på Amazon mot å generere falske 5-stjerners anmeldelser.

Disse anmeldelsene skal ha lurt Amazon sin søkemotor til å pushe produktene deres til toppen av søkeresultatene for enda mer eksponering, grunnet de tilsynelatende gode anmeldelsene.

I et nytt studie testet forskerne hvordan handleatferden til 10 000 deltakere ble påvirket av falske anmeldelser. Deltakerne fikk beskjed om å velge et produkt, fra en gruppe på fem produkter med samme pris, på en Amazon-lignende plattform. Noen av deltakerne ble vist falske anmeldelser, mens andre ikke. Andre ble også lært opp til å avdekke falske anmeldelser. Dette var funnene:

  • De som så produkter med falske anmeldelser hadde 7 prosentpoeng større sannsynlighet for å kjøpe disse produktene.
  • Aktive brukere av Amazon hadde større sannsynlighet til å bli påvirket av falske anmeldelser.
  • I et separat spørreskjema, hvor deltakerne ble spurt hvor mye de var villig å betale for ulike produkter, var respondentene villig til å betale 12% mer for produkter med falske anmeldelser. 

Det er med andre ord kanskje ikke så rart at falske anmeldelser har blitt god business... Med Amazon sitt søksmål derimot blir dette neppe en god strategi videre.

LOVER OG REGLER

Endringer i retningslinjene om retusjert reklame

Før ferien delte vi Forbrukertilsynets nye regelverk som trådte i kraft 1. juli. Regelverket går ut på at all reklame med retusjerte personer skal merkes, herunder der kroppsfasong, størrelse eller hud er retusjert.

Det siste punktet angående hud har imidlertid skap en del reaksjoner blant fotografer. Veiledningen slår nemlig fast på at endringer i kontrast, metning, fargebalanse og eksponering er eksempler på retusjering som omfatter endringer av den avbildedes hud, som vil rammes av merkeplikten. Slik retningslinjer gjør naturlig nok jobben til fotografer vanskelig, da svært enkel bilderedigering i praksis vil rammes.

Nå har derimot Forbrukertilsynet snudd etter et møte med Fotografforbundet. Formålet med regelverket er tross alt å motvirke kroppspress, ikke å stoppe retusjeringen i seg selv. Derfor vil retusjering av bilder som endrer hud ikke lenger utløse merkeplikten, så lenge det ikke medfører kroppspress.

META

Meta planlegger å doble antall AI-drevne anbefalinger av innhold

Ifølge Mark Zuckerberg står AI-drevne anbefalinger fra kontoer du ikke følger for ca. 15% av innholdet du ser på Facebook og litt mer på Instagram. Fremover ser han for seg at andelen vil mer en dobles innen utgangen av neste år.

Dette sier han bare noen få dager etter Instagram-bevegelsen “Make Instagram Instagram again” fikk betydelig gjennomslag etter at influensere som Kylie Jenner og Kim Kardashian tok initiativ til å oppfordre Instagram om å slutte å “etterligne TikTok”. Det er ikke til å stikke under stol at planene fremstår som svært inspirert av TikTok sin “For You”-tilnærming, som tilpasser det mest populære innholdet fra hele plattformen til brukernes interesser. 

Men hvorfor går Meta i denne retningen likevel? 

Som Mark Zuckerberg selv sier, har de i løpet av siste kvartal sett 30% økning i brukerengasjement for Reels på tvers av Facebook og Instagram. I tillegg økte deres nye AI-modell seertiden på Reels videoer på Facebook med 15%. Meta har nok et ønske å fortsette denne trenden for å maksimere brukerengasjement - noe som også er naturlig da dette er hva dataen deres forteller, på tross av "Make Instagram Instagram again"-bevegelsen. Det er med andre ord et resultat av hva vi brukere engasjerer oss med på plattformene.

Hva betyr det for deg som jobber med sosiale medier?

Intuitivt kan man tenke seg at det kan bli vanskeligere å nå ut organisk hvis du nå skal konkurrere mot det mest populære innholdet på plattformene. Samtidig, dersom du har godt innhold som er engasjerende og publiseres kontinuerlig, er det ikke umulig å se for seg at det faktisk kan bli litt lettere. 

En slik algoritme skal gjøre innholdet mer interessant for brukerne, ergo et mer relevant publikum for deg. Ser man på TikTok f. eks, finnes det en rekke eksempler hvor små brukere plutselig blir populære, samt enkeltvideoer som går viralt etter at algoritmen ble oppmerksom på de. Med andre ord så har alle en mulighet for å lykkes. Er innholdet ditt engasjerende for en gruppe, skal man ikke se bort fra at en slik algoritme klarer å finne lignende personer som matcher den gruppen. Det kan derfor være en fin mulighet til å nå ut til personer du ellers ikke ville gjort, enda raskere enn før (på Instagram og Facebook, vel å merke).

Om vårt resonnement stemmer derimot, gjenstår å se. En ting er imidlertid sikkert, det blir spennende å følge med på utviklingen i tiden fremover!

FRA INEVO SITT FAGMILJØ

Profittoptimalisering av annonsering for nettbutikker

En av de vanligste måtene å måle lønnsomheten til annonser er å se på ROAS, som står for return on ad spend. Denne måleenheten ser på forholdet mellom annonsekostnadene og hva man har tjent som følge av annonseringen. Men hva er egentlig en god ROAS?

Problemet med ROAS er at den i realiteten sjeldent måler fortjeneste, men heller salgsinntekter mot annonsekostnader. Det gjør at ROAS for de fleste ikke er tilstrekkelig for å måle lønnsomhet, ettersom den ikke alltid tar hensyn til hele kostnadsbildet. En høy ROAS trenger dermed ikke nødvendigvis alltid å bety at man tjener penger - noe som gjør at svaret på spørsmålet er at “det kommer an på”...

I realiteten så har produkter flere variabler som avgjør hvorvidt en ROAS er god eller ikke. Dette kan eksempelvis være så enkelt som å sammenligne marginen på to forskjellige produkter. Et produkt med høy margin krever en lavere ROAS for å være lønnsom enn et produkt med lav margin. 

På E-handelsdagen 2022 delte Hannah Lindelien, som er Head of Search i INEVO, en alternativ måte for å spore lønnsomhet - nemlig POAS! POAS står for profit on ad spend og forteller hvor mye penger du sitter igjen med etter å tatt hensyn til alle dine kostnader og salgsrelaterte utgifter, inkludert annonsering. For regne ut POAS trenger du dermed å finne ut bruttofortjenesten på produktene dine og dele dette på annonsekostnadene. Dette vil si at all POAS over 100% er ren profitt. 

Jo bedre maskinlæringssystemene blir, desto mindre mening gir det å gjøre mange arbeidsoppgaver manuelt. Google og Facebook analysere tusenvis av datapunkter og tar oftest bedre beslutninger enn vi klarer selv. Dette fordrer derimot at Google og Facebook vet hva som er viktig for oss, samt at vi gjør gode valg når det kommer til sporing, attribusjon og datastrømmer inn i annonsekontoene, men ikke minst hvilken data vi ber dem optimalisere etter. Mer innsikt og kontroll i annonsesystemene gir deg som annonsør en konkurransefordel med mulighet til å ta mer bevisste valg på veien mot målene dine.

Likevel er det verdt å poengtere at POAS-tilnærmingen ikke er en feilfri KPI, ettersom den ikke tar hensyn til noen andre faktorer enn nettopp profitt. Eksempelvis vil man i noen tilfeller ønske å selge det første salget med tap hvis man vet at kundeverdien på sikt er verdt det, eller bygge kjennskap ved å fokusere på rekkevidde og frekvens over tid. Det er derfor viktig å huske at profittsporing er et hjelpemiddel for kommunikasjon med annonsesystemer og bedre innsikt for deg som annonsør.

Ønsker du å lære mer om profittoptimalisering? Da bør du lese hele blogginnlegget til Hannah her.
5 FRA INTERNETT 

🛍 Facebook: Facebook legger ned live shopping-funksjonen sin 1. oktober.

👋🏻 LinkedIn: LinkedIn tester en ny Discover-feed, som viser relevant innhold fra personer utenfor nettverket ditt.

⚙️ Google: Google lanserer 4 nye Discovery-funksjoner; bedre annonseopplevelser, bedre støtte til creatives, ny side for brukerinnsikt og forbedret kampanjestyring.

🙃 Tech: Over 30 000 teknologiansatte mistet jobben i juli.

🛠 Microsoft: Microsoft har lansert en ny oppdatering med nye annonseformater, to nye annonsetyper m.m.
UKENS ANBEFALING 

All Things Google Performance Max

Denne episoden av podkasten “Secrets To Scaling Your Ecommerce Brand” deler det du trenger for å komme i gang med Performance Max kampanjer og hva du bør og ikke bør gjøre med disse kampanjene.

Hør episoden her.

Det var alt vi hadde denne uken! Om du har noen tilbakemeldinger eller tips til saker som burde med i neste utgave kan du svare på denne e-posten. 

Fikk du denne e-posten videresendt?  Hver uke sender vi ut denne e-posten for å hjelpe deg holde deg oppdatert på digital markedsføring. Du kan melde deg på nyhetsbrevet her!
Effekt sendes ut ukentlig og er skrevet av det digitale markedsføringsbyrået INEVO. Trenger du bistand med digital markedsføring? Les om oss og ta kontakt her.
Copyright © 2022 INEVO.

INEVO AS
Apotekergata 10
Oslo, Oslo 0159
Norway

Legg oss til din adressebok
 
 
 
Ønsker du ikke lenger å motta disse e-postene? Klikk her for å melde deg av.